Kjetil traff vi ikke igjen før vi kom til båten som låg i Dun Laoghaire Marina, en veldig fin Marina i utkanten av Dublin med god togforbindelse til byen.
Gjensynsgelden ble like stor i båten og det ble mange klemmer og tårer der også. Det var kjekt å møte igjen Dina fra Os, Aries, Fanteliv, og Harry Z.
Etter god middag i Caspara var vi trøtte alle mann det var tross alt sent flyet til jentene landet ikke før 1900 og de var ikke fremme i Laoghaire Marina før kl 2100.
Da vi våknet mandags morgen ble det igjen skole før vi gikk på en liten bytur. Den store shoppingen ble det ikke da det var Banking monday….en ekstra fridag som Irlenderene har 4 ganger i året. Om kvelden hadde vi en fortreffelig aften med god mat, god drikke og noen litt utålmodige barn på kinarestaurant. Gustav var veldig fornøyd da kinamat er det beste han vet. (bortsett fra pinnakjøtt)
Tirsdag morgen bar det av gårde mot Isle of man sammen med Fanteliv og Rikaros. Vi hadde perfekt vær og vindforhold. Etter 1 times motorkjøring heiste vi genaker og tok igjen Rikaros og Fanteliv som startet 1 ½ time før oss. Vi var fremme i Douglas på Isle of man etter 10 t fantastisk seiling. Vi måtte legge oss til på en ventebrygge natten. P.g.a tidevannet kunne vi ikke komme helt inn i havnen før ved høyvann fordi da åpnes havneslusen.
Sammen med Fanteliv og Rikaros ble det ankerdramom bord i Caspara. Onkelen til Bjarne hadde med seg tørrfisk fra Lofoten som vi fikk smake. Det ble også den siste ankerdrammen og avskjed for Rikaros, morgenen etter dro Rikaros videre. Bjarne hadde en plan om å nå frem til Skagen innen fredag den 17. Satser på at været er med de for de tøffe gutta på Rikaros klarer dette. HEIA BJARNE…
Det viste seg at det var mye som foregikk på Isle of Man denne uken. Det var flyshow med Red Arrows, Isle og Man TT motor cycle race og tivoli i byen. Det var helt enormt med motorsykler og motorsykkelkledde folk i byen. Det var 5 motorsykkeldødsfall når vi var der. Lokalbefolkningen sa at dette var normalt og en pris å betale for racet, vi syntes dette var helt horribelt.
Torsdag var vi på museum der vi fikk lære om Isle of mans historie etterpå var vi på Tivoli.
Fredag dro vi på tur med damplokomotiv ut av Douglas og videre over øya til siste stoppested som var Port Erin. Det var en liten koselig by med en nydelig strand. Sola skein og mange hadde piknik på stranda. Vi kjøpte oss verdens beste is og satt oss ned på en benk og skuet ut over havet og alle de lekene barna på stranda. Merkelig nok syntes vi ikke det var noen særlig varme men her gikk de fleste i shorts. Er det sommer så er det sommer, i alle fall for noen.
På tilbake turen med damplokomotivet stoppet vi i Castletown enda en koselig by. Her var Gustav, Margrethe og Olai på en hagekafe mens vi andre var på besøk i ett slott.
Vel fremme etter togtur hvor vi så grønne sletter, kaniner, kyr og sauer var vi sultne og det bar rett til fish and chips restaurant.
Så var vårt besøk på den nydelige øya atter en gang over. Vi skulle gjerne vært her lenger men vi har ikke lenger all verdens tid så vi måtte videre. Håper vi en gang kommer tilbake hit og da også kan få med oss byen Pheel som vi enda ikke har besøk. Selv om det ikke er varmt her har det allikevel blitt ett av turens høydepunkter. Vet ikke hvorfor men der er bare noe med denne øya som gjør at vi trives så godt. Vi heiste seil kl 1945 fredags kveld og fikk en flott avskjed, ett stort Delta bombefly fløy over oss i oppvisning.
Turen opp til Crinankanalen ble med motorkjøring. Havet var blankt og natten var lys. Alle sov godt om bord.
Vi dro gjennom Crinankanalen igjen denne gangen for å vise Besteforeldrene om bord denne flotte kanalen. Vi hadde da 3 overnattinger i ferskvann. I kanalen var vi sammen med Fanteliv og jobbet oss igjennom slusene sammen med de. Ungene storkoste seg som slusearbeidere sammen med besteforeldrene.
Fra Crinankanalen bar det videre til neste kanal, og vi skiltes fra Fanteliv da de stoppet i Oban og vi gikk videre til Fort Williams. Satser på at vi møtes igjen et sted i Caledoniacanalen eller i alle fall i Inverness. Turen over var igjen i nydelig solskinn, medstrøm, og vi logget 14,2 knop i det trangeste sundet. Merkelig nok var vi igjen heldige med tidevannet og hadde medstrøm under hele turen som tok ca 10 t. Da vi kom frem til Sealocken i Caledoniakanalen kom vi ikke inn fordi den var stengt for kvelden men vi ble godt motatt på ventebrygga av 5 fiskeglade skottske gutter. Ungene våre fant også frem sine fiskestenger og fisket småkrabber.
Kl 0800 onsdag morgen banket det på skutesida. Det var en slusevokter som ville ha oss i gang med slusingen. Det ble en hard start på dagen med 3 ½ t slusing før frokost. Ellers har det vært en litt grå dag med skole, lekeplassbesøk med trim av Kjetil, klesvask og restaurantbesøk.
Hipp Hurra for lille Levi. Gratulerer til Janne, Halvor, Nathaniel og Tristan med familiens nye tilskudd. Vi gleder oss til å treffe dere og familiens nye medlem når vi kommer hjem.
Vi tenker mye på at vi snart er ved turen ende. Vi skulle ønske at turen hadde vart lenger. Hadde vi hatt muligheten hadde vi dradd av gårde igjen med det samme. Drømmen om langtur vil fremdeles være en drøm om ikke en enda større. Lurer på om vi noen gang falle til ro når vi kommer hjem eller om vi bare lengter etter å komme ut på havet igjen og finne nye opplevelser og oppfylle enda flere drømmer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar