Ett år siden....drømmer fortsatt

Vel vel da er det ett helt år siden vi seilte inn til Sauda og fikk en fantastisk velkomst av slekt og venner, og også ett år siden jeg burde ha skrevet om hvordan det var å komme hjem. Vi vet jo det nå at det å komme hjem deffinitivt er den vanskeligste delen av turen. Før vi kom hjem lette vi på gamle blogger for å se hva tidligere langturseilere hadde skrevet om det å komme hjem. Vi fant ingenting og det forstår vi nå. Det har vært litt forskjellig for oss alle noen kom rett i gjenge igjen og noen av oss har slitt med tilpassing og lengsel tilbake til langturlivet. Det har blitt lettere etter at vi satte vårt andre hjem Caspara på sjøen igjen og kunne begynne å bruke henne igjen. Uansett drømmen lever videre og vi kommer til å seile på langtur igjen.

 Etter hjemkomst har vi hatt to langturseilertreff. Ett i Asker hos Occasione og ett i Strusshavn i Bergen. Kjempekjekt og treffe alle igjen og at vi kan holde kontakten på denne måten. Vi har også vært flere helger på tur med Sprelsk og en helg  med Leahnis. Det har vært kjempehyggelig. Senest i pinsen var vi på båttur sammen med Sprelsk i Caspara. Da var det nydelig vær og det ble grilling, bading, og padling i skjærgården og balansering på line i skogen.

Nå gleder vi oss veldig til i morgen for a drar vi igjen på tur selv om det bare er for 4 uker. Vi drar nordover mot Bergen-Ålesund og kanskje enda lenger langs norges kyst eller kanskje  en tur til utlandet men det får som sagt så mange ganger før vær og vind bestemme.

VI ER KOMMET TIL NORGE

Avreise Shetland-Norge ble fremskyndet etter siste værmelding. Første del av turen var det fine forhold senere stilnet det helt før de siste 50 nm hvor det blåste opp til sørøstlig kuling 30 knop. Forholdene ombord var greie jentene klarte seg veldig godt selv om de syntes bølgene var litt store, iallefall når de sprutet over hele båten. Guttene som har vært ute i hardt vær før syntes ikke det var noe å bry seg om.

Mens bølgene var på det verste sang vi jentene denne sangen:
Caspara er vår båt  på det store hav
og det kommer bølger.
Stor bølge, liten bølge, stor bølge, liten bølge,
havet går i bølger

Karen komenterte da "Det er jo ingen små bølger her, vi kan ikke synge det".
Utrolig hvor mye bedre humøret ble av å synge litt.

Etter noen lange siste timer var vi enormt glade da vi ankom Norge og sildabyen Haugesund etter 28 t på havet kl 0200 norsk tid.

Idag var Olai og handlet god norsk frokost. Ingenting er som ferskt brød med brunost og norsk melk.

Ellers har vi brukt dagen til å vaske ombord og skifte seil siden forseilet fikk en rift under en reving i Nordsjøen.

Vi fikk også koselig besøk ombord av foreldrene til Christian Bjørke på Ella ( En annen langturbåt fra Sand.) De venter Ella m/mannskap hjem til Sand om ca 10 dager.

 Vi besøke beste/oldeforeldre på Karmøy og i Grinde i morgen og på torsdag. Fredag seiler vi til sauda og regner med å legge til kaien vår der ca kl 1700. Håper det er mange som vil komme å ta imot oss.

Orkenøyene-Shetland

Vi ble bare 2 dager i Kirkwall på Orkenøyene, litt kjedelig siden det var veldig fint der. Vi begynner å få lite tid siden vi skal være hjemme innen 3 juli.  Vi må dra når forholda er gode for vi har ikke tid til å vente på været senere. Vi nådde en tur innom St. Magnus Cathedral og Museum om Orkenøyenes historie.St Magnus katedralen lå før reformasjonen under det norske erkebisbedømme i Trondheim. Orkenøyene ble en del av det skotske kongerike i 1468 og i 1486 ble katedralen gitt over til befolkningen i Kirkwall.St Magnus Katedralen er en blanding av norvestlig europeisk romansk stil. Dette er virkelig en attraksjon vi kan anbefale for andre.

På veien nordover hadde vi planer om å dra innom Fair Island en øy som skal være utrolig flott. P.g.a at avreisen fra Shetland over Nordsjøen ble fremskyndet pga været måtte vi  finne oss i at viss vi skal dit så får vi dra dit på sommerferie senere.

Dette var det nærmeste vi kom Fair Island

 Turen fra Orkenøyene ble for motor. Det var så å si vindstille og bare noen slakke dønninger. Vi ankom Lerwick på Shetland kl 0900 igår lørdag. Det var fullt av båter i havna da det søndag morgen skulle være start for Shetlandsrace som går ifra Lerwick til Bergen og Ålesund. Det var rart å møte så mange norske båter på en gang, plutselig var vi så nærme Norge.

Lørdag kveld var vi på kinarestaurant sammen med Elin og Rolf på Zita, det ble en koselig aften hvor vi fikk servert ikke mindre enn 14 retter. 

Forrett

Elin og Rolf og masse mat.

Idag morges da vi sto og så på at Shetlandrace skulle starte, traff vi plutselig noen kjente gutter. Det var gutta fra Fri Inspirasjon. De hadde vært utpå sjøen i 24 dager og kom inn natt til idag. De hadde seilt helt ifra Halifax i Canada og hit. Stakkar de hadde vært utfor storm og var tomme for både mat og drikke. De så ut som de virkelig har vært på tur både når det gjaldt lukt og utsende. Det var kjempekjekt å treffe dem igjen, sist vi traff dem var på Grenada.

Gutta fra Fri Inspirasjon

Fri Inspirasjon begynner å bli sliten

Vi har skrevet lite om hvordan været har vært etter at vi kom over Atlanteren. Har kanskje med at det ble lite skriving om temperaturer og vær i Karibia siden det der var varmt  vær hele tiden. Det har vært ganske jevn temperatur her også  men det har vært kaldt rundt 10-15 grader. Det har vært overskyet med litt sol og regn innimellom.
Nå lurer vi litt på når det blir avreise...enten i natt eller i morgen tidlig. Vi venter på neste værmelding for å se hvor vinden bringer oss. Vi vet ikke hvor på Vestlanskysten vi ankommer Norge men vi vil bruke noen dager der før vi ankommer Sauda enten 2 eller 3 juli.





Litt bilder fra Lerwick

Her er alle garantert utsiktstomt



Dette skipet lå rett over for oss i Lerwick



Start av regatta



En nysgjerrig tilskuer og fast tilslag i havna




 

Caledonienkanelen(Fort William-Inverness) og videre mot Kirkwall Orkenøyene 14-23 juni

Tirsdag den 14 juni dro vi med buss fra Banavie og inn til Fort William hvor vi skulle finne ut hvordan vi kunne ta Harry Potter toget som vi kalte det. Det viste seg at toget var en veldig populær attraksjon og det var fullt på formiddags togene alle de dagene vi var der. På kveldstoget samme kveld derimot kunne vi plass.

Vi tilbragde derfor dagen i Fort William med å spasere i gågata, shoppe litt, gå på restaurant og blogge litt på det lokale biblioteket. Ungene storkoste seg på biblioteket hvor de kunne lese så mange engelske bøker de ville. Vi har kjøpt inn en del engelske bøker som de øver seg veldig på å lese.

 Harry Potter toget eller The Jacobite som det egentlig heter skulle gå kl 1710 Inger, Olai og Karen ble passasjerer mens Kjetil, Sina, og foreldrene til Kjetil dro tilbake til båten. Toget var ett staselig, velholdt damplokomotiv. Ruta det går er regnet som en av verdens flotteste togruter. Vi ble godt mottatt av en konduktør som lignet veldig på professor Humlesnurr. Han visste ikke hva godt han kunne gjøre for oss. Først fikk vi sitte i vår egen cupe i toget hvor ungene var sikre på at det måtte ha vært her Harry Potter og gjengen satt. Etter hvert fikk vi flytte til en cupè på 1 klasse, så etter litt fotografering i den første flyttet vi til vår egen cupè på 1 klasse med deilige ørelappstoler. Humlesnurr som de kalte han hadde en hund som de fikk hilse på og innimellom kom konduktøren med serveringsvogn forbi, akkurat som i Harry Potter.
Tog turen gikk forbi Skottlands dypeste innsjø, korteste elv og høyeste fjell Ben Nevis.
Første stopp var Glenfinnan stasjon hvor vi spaserte til Glenfinnan monumentet som Prince Edvard Stuart reiste for å hedre sin far i 1745.

 Videre kjørte toget gjennom knallgrønne daler, over sletter og fjell. Vi så sauer, kaniner, høylandsfe og en flokk på ca 20 hjort.
Siste stopp på turen var på Skottlands mest vestre stasjon Mallaig. Her hadde vi bare en ½ t pause, de fleste stilte seg i Fish and Chips kø, vi gikk på Coop og kjøpte oss kveldsmat.
Hjemturen tok bare 1 ½ time uten stopp, da spilte vi Krig og så mer på den flotte skottske naturen. Vi prøvde å ha vinduet oppe men da haglet det inn små kullbiter. Vel fremme i Fort William fikk vi hilse på lokomotivførerne som var kullsvarte i fjeset og så ganske så svette ut. Kl 2300 sent men godt var vi tilbake i båten igjen.

 Dagen etter gikk turen videre over Lock Locky til Fort Augustus. Vi overnattet der en natt og etter en liten tur på land dro vi videre over Lock Ness i skikkelig pøsregn. Vi hadde egentlig planer om å stoppe ved Urquhart Castle og Lock Ness monster exhibition, senter men det var ingen som ville på land i regnværet.

Det ble en overnatting til ved Tomnachurich bridge før vi søndags morgen ankom Inverness. Mandag morgen dro Gustav og Margrethe med buss til Aberdeen for å fly hjem.

 

 Mandag ettermiddag kom Zita med Elin og Rolf til Inverness og det ble ett hyggelig gjensyn. Onsdag ettermiddag dro vi videre mot Orkenøyene sammen med dem.

 Seilaset nordover mot Orkenøyene ble ett nattseilas hvor motoren måtte gjøre største delen av jobben p.g.a rolige forhold. Vi ankom Kirkwall kl 1230 i dag.
I dag har vi vært på bytur og på besøk i en gammel norsk fiskeskøyte fra Måløy. Der fikk vi omvisning, tørrfisk og baccalao.

 

Ungene begynner å bli leie av all seilingen og sikkert også mette på opplevelse. Nå er det å komme hjem til Sauda som teller for de. Det var stor jubel da vi i går sa at vi antagelig var hjemme om 10 dager. Vi regner med å legge til kaien vår i Sauda en gang i helga 1-3 juli men været får bestemme.

Vi har fremdeles skole om bord men det minker veldig på sidene i bøkene så det blir ikke mange dagene til vi sier oss ferdige. Det blir spennende å se hvordan de klarer seg når de kommer tilbake til skolen.

Olai fikk telefon fra Sigurd bestekompisen sin i går og de begynte å planlegge hva de skal gjøre når Olai kommer hjem. Sina planlegger å besøke Rhine med en gang vi legger til i Sauda og Karen skal skrive liste så hun får besøkt alle i klassen før skolestart. Hun ville helst vært innom alle da vi var hjemme sist.

Det blir noen gratulasjoner i denne bloggen også.

Gratulerer til Gustav som fylte år den dagen de dro!

Hipp hurra og gratulerer til fam. Øye som fikk gutt nr. 4 den 22. juni.

Gjensyn

Så var endelig dagen kommet da vi etter ca 6 uker fra hverandre endelig skulle møtes igjen. Vi gledet oss veldig alle sammen endelig var gutta fremme og Inger og jentene skulle komme med fly fra Stavanger til Dublin sammen med bestemor Margrethe. Gjensynsgleden var stor da vi kom av flybussen i Dublin. Olai og Karen sprang mot hverandre og holdt lenge rundt hverandre. De hadde savnet hverandre noe veldig begge to. Mamma fikk tårevåte øyne av ungenes gjensynsglede og det ble ikke mindre når det ble hennes tur til å omfavne sin lille sønn som hadde seilt over 4000 nm uten henne. En rimelig stolt mamma samtidig går tankene til alle de bekymringstimene som har vært. Men nå er det over og Olai har gjort sin største seilerbragd. Han vil ikke være noen halvseiler som han sier.
Kjetil traff vi ikke igjen før vi kom til båten som låg i Dun Laoghaire Marina, en veldig fin Marina i utkanten av Dublin med god togforbindelse til byen.
Gjensynsgelden ble like stor i båten og det ble mange klemmer og tårer der også.  Det var kjekt å møte igjen Dina fra Os, Aries, Fanteliv, og Harry Z.

Etter god middag i Caspara var vi trøtte alle mann det var tross alt sent flyet til jentene landet ikke før 1900 og de var ikke fremme i Laoghaire Marina før kl 2100.

Da vi våknet mandags morgen ble det igjen skole før vi gikk på en liten bytur. Den store shoppingen ble det ikke da det var Banking monday….en ekstra fridag som Irlenderene har 4 ganger i året. Om kvelden hadde vi en fortreffelig aften med god mat, god drikke og noen litt utålmodige barn på kinarestaurant. Gustav var veldig fornøyd da kinamat er det beste han vet. (bortsett fra pinnakjøtt)

Tirsdag morgen bar det av gårde mot Isle of man sammen med Fanteliv og Rikaros. Vi hadde perfekt vær og vindforhold. Etter 1 times motorkjøring heiste vi genaker og tok igjen Rikaros og Fanteliv som startet 1 ½ time før oss. Vi var fremme i Douglas på Isle of man etter 10 t fantastisk seiling. Vi måtte legge oss til på en ventebrygge natten. P.g.a tidevannet kunne vi ikke komme helt inn i havnen før ved høyvann fordi da åpnes havneslusen.

Sammen med Fanteliv og Rikaros ble det ankerdramom bord i Caspara. Onkelen til Bjarne hadde med seg tørrfisk fra Lofoten som vi fikk smake. Det ble også den siste ankerdrammen og avskjed for Rikaros, morgenen etter dro Rikaros videre. Bjarne hadde en plan om å nå frem til Skagen innen fredag den 17. Satser på at været er med de for de tøffe gutta på Rikaros klarer dette. HEIA BJARNE…

Det viste seg at det var mye som foregikk på Isle of Man denne uken. Det var flyshow med Red Arrows, Isle og Man TT motor cycle race og tivoli i byen. Det var helt enormt med motorsykler og motorsykkelkledde folk i byen. Det var 5 motorsykkeldødsfall når vi var der. Lokalbefolkningen sa at dette var normalt og en pris å betale for racet, vi syntes dette var helt horribelt.

Torsdag var vi på museum der vi fikk lære om Isle of mans historie etterpå var vi på Tivoli.

Fredag dro vi på tur med damplokomotiv ut av Douglas og videre over øya til siste stoppested som var Port Erin. Det var en liten koselig by med en nydelig strand. Sola skein og mange hadde piknik på stranda. Vi kjøpte oss verdens beste is og satt oss ned på en benk og skuet ut over havet og alle de lekene barna på stranda. Merkelig nok syntes vi ikke det var noen særlig varme men her gikk de fleste i shorts. Er det sommer så er det sommer, i alle fall for noen.

På tilbake turen med damplokomotivet stoppet vi i Castletown enda en koselig by. Her var Gustav, Margrethe og Olai på en hagekafe mens vi andre var på besøk i ett slott.

Vel fremme etter togtur hvor vi så grønne sletter, kaniner, kyr og sauer var vi sultne og det bar rett til fish and chips restaurant.

Så var vårt besøk på den nydelige øya atter en gang over. Vi skulle gjerne vært her lenger men vi har ikke lenger all verdens tid så vi måtte videre. Håper vi en gang kommer tilbake hit og da også kan få med oss byen Pheel som vi enda ikke har besøk. Selv om det ikke er varmt her har det allikevel blitt ett av turens høydepunkter. Vet ikke hvorfor men der er bare noe med denne øya som gjør at vi trives så godt. Vi heiste seil kl 1945 fredags kveld og fikk en flott avskjed, ett stort Delta bombefly fløy over oss i oppvisning.

Turen opp til Crinankanalen ble med motorkjøring. Havet var blankt og natten var lys. Alle sov godt om bord.

Vi dro gjennom Crinankanalen igjen denne gangen for å vise Besteforeldrene om bord denne flotte kanalen. Vi hadde da 3 overnattinger i ferskvann. I kanalen var vi sammen med Fanteliv og jobbet oss igjennom slusene sammen med de. Ungene storkoste seg som slusearbeidere sammen med besteforeldrene.

Fra Crinankanalen bar det videre til neste kanal, og vi skiltes fra Fanteliv da de stoppet i Oban og vi gikk videre til Fort Williams. Satser på at vi møtes igjen et sted i Caledoniacanalen eller i alle fall i Inverness. Turen over var igjen i nydelig solskinn, medstrøm, og vi logget 14,2 knop i det trangeste sundet. Merkelig nok var vi igjen heldige med tidevannet og hadde medstrøm  under hele turen som tok ca 10 t. Da vi kom frem til Sealocken i Caledoniakanalen kom vi ikke inn fordi den var stengt for kvelden men vi ble godt motatt på ventebrygga av 5 fiskeglade skottske gutter. Ungene våre fant også frem sine fiskestenger og fisket småkrabber.

Kl 0800 onsdag morgen banket det på skutesida. Det var en slusevokter som ville ha oss i gang med slusingen. Det ble en hard start på dagen med 3 ½ t slusing før frokost. Ellers har det vært en litt grå dag med skole, lekeplassbesøk med trim av Kjetil, klesvask og restaurantbesøk.  

Hipp Hurra for lille Levi. Gratulerer til Janne, Halvor, Nathaniel og Tristan med familiens nye tilskudd. Vi gleder oss til å treffe dere og familiens nye medlem når vi kommer hjem. 

Vi tenker mye på at vi snart er ved turen ende. Vi skulle ønske at turen hadde vart lenger. Hadde vi hatt muligheten hadde vi dradd av gårde igjen med det samme. Drømmen om langtur vil fremdeles være en drøm om ikke en enda større. Lurer på om vi noen gang falle til ro når vi kommer hjem eller om vi bare lengter etter å komme ut på havet igjen og finne nye opplevelser og oppfylle enda flere drømmer.