På besøk

Me e så heldige som har fått mønstra ombord her på Caspara. To voksne og ei lita snuppa på snart to år. Me fløy ned til Guadelope og var fremme etter ca et døgns reising. Turen gikk kjempe fint, trass heile 9 sammenhengende timer på fly. Vell framme blei det kun noen timar med soving før me var klare og spente på å møta mannskapet på Caspara igjen. Alma våkna tidlig og med ein gang det var lyst ute gikk hu t vindue og ropte "nå komme onkel Kjetil". Me hadde utsikt utover havet og ute så Alma et stort lasteskip som seilte forbi;) Så når me fikk se de og gitt de ein klem igjen var gjennsynsgleden stor;) Første dagen, 22 februar tilbrakte heile gjengen på hotellet vårt. Olai; Karen og Sina syntes det va stas med badebasseng, og Inger fikk seg ein dusj. I tillegg va forventningane store til alt me hadde me oss fra Norge. Alt fra datamaskin til leverpostei va bestillt, og nedpakka. 23 februar mønstra me ombord i caspara, og fikk da tildelt svitten i bauen på båten, og uniformane låg klare. Første tur gikk til havs over fra Guadelope til Iles des Saintes ca. 4 timer med greie bølger. Været var overskya og mye vind. Me la oss til i en fin liten lagune. Inger diska opp med gryterett. Elers har Inger lagt listå høgt med både nystekte brød og rundstykker hver morgen så livet e herligt ombord. Olai e stort sett opptatt med den nye PC,en sinn og e å møta på Inger sin Facebook. På Iles des Saintes blei me liggande to netterpå grunn av mye vind. me brukte tiå her på bading, snorkling og oppdatering. Jentene leker godt ilag, og Alma synes det e stas med alle sammen. I går tok med seilå fatt igjen og seilt over til Dominica ca 2,5 med ca 3 meters høge bølger. Mr Birkeland var noe dårlig, og lille Alma måtte ty til bøtta ein gang, det samme måtte Karen,men ellers hadde me ein fin tur over. Når me nå e her på Dominica e kontrastane store fra Guadelope. Her lever folk primitivt. Fam.Nes Rasmussen hadde vært innom denne øya noen dager i forveien, og ville ta oss me på tur oppover en elv her,så i dag har fam. Birkeland, Inger; Karen og Sina vært på guidet tur oppover indian river.Alxis, guiden vår blei godt likt både av små og store,og er å anbefale til andre som skal innom her. Han snakket i tillegg godt engelsk,i motsetning til Guadelope der alt er på fransk. Me hadde ein fin tur, og på vei tilbake til båten var me innom det lokale markede og hadlet bananer. Forutenom mye bading og soling, har me i kveld vært på ein lokal resturant å spist lokal fisk. Me nyte det gode liv ombord: Klem til alle heima fra Fam. Birkeland, Alma, Asbjørn og Tone

Guadeloupe:

Iles Des Saintes:

Dominica:

Caspara søker mannskap til hjemreisen over Atlanteren

Kjetil og Olai seiler Caspara fra St. Martin i Karibia over Atlanteren til Irland sammen med Mikal Jensen, ivrig seiler fra Arendal men ønsker gjerne mer selskap.

1. etappe går fra St.Martin til Azorene og tar ca 3 uker fra ca 22 april.
2. etappe går fra Azorene til Irland og tar ca 10 dager

Har du lyst til å være med på en etappe eller helt til Irland  send SMS til +870773200286.Det kreves ingen erfaring, kun ståpåvilje og eventyrlyst.

Vi dekker kost og losji men flyreisen  må du dekke selv.

Dominica

For ett herlig sted og utrolig flotte mennesker.

Vi er på vei nordover for å hente Tone, Asbjørn og Alma på Guatelope, noe vi gleder oss veldig til. Har vi nå ett kort stopp på Dominica og trives alt for godt til å reise videre allerede i morgen. Her er det mer som det vi først forbandt med Karibien. Fattig og fargerikt men med utrolig flott natur og kjempekjekke mennesker. Vi lå først en natt i Roseau en liten by før vi dro hit til Prince Rupert Bay.
I dag har vi vært på tur opp Indian River sammen med mannskapet på Ella, en kjempeopplevelse som kan anbefales. Vi ble hentet av Alexis i en trebåt kl 0700 fordi han anbefalte å dra ut tidlig for å oppleve det yrende fuglelivet i elva. For å ikke forstyrre dyrelivet i elva måtte båten ros oppover elva. Vi så masse flotte fugler, krabber, og fisker. Da vi kom til endes var det en liten bar og en plantasje der. Alexis guiden vår var utrolig flink og viste oss rundt og vi fikk smake og ta med oss hjem mange eksotiske frukter. Etterpå laget Alexis fugler av strå til ungene + Ann Kristin på Ella og vi koste oss i baren med juice av lokale frukter.
Vi vurderer nå å returnere tilbake hit med besøket vårt, så de også for oppleve denne elveturen og denne fantastiske øya.

Kristian har pyntet Sina, blomsten i håret viste ikke så godt på bildet.

Fruktjenta

Karen, Ann Kristin og Sina. Glade jenter som har fått seg stråfugler

Lita jente på reise

Torg

                                                

Fort de France. Martinique

Her lå vi ankret

Seilasen opp til Fort de France ble en skikkelig kosetur med soling på dekk. Vel fremme ankret opp rett utenfor sentrum ved byens fort, en liten strand, og en stor park med lekeplass dro vi på byen for å sjekke det franske kjøkken. Vi ble ganske fort skuffet da det meste var stengt. Til og med vindushopping var umulig siden alt var tildekket og låst. Det var nesten som en spøkelsesby, nesten ingen folk i gatene heller. Vi fant til slutt en hamburgerrestaurant med ett stort lekerom til ungenes store begeistring. Da vi var godt mette og kom ut i gatene igjen var det mer liv. Det var trommemusikk og karneval stemning i gatene.

Stemning i gatene

Mandag var byen helt annerledes, mange butikker og masse liv i gatene. Inger og Karen var på shopping mens resten av rampen var på båtbutikk og på tur i byen. Karen fikk kjøpt seg nye klær, noe hun trengte veldig. Inger var svært så fornøyd med ny bikini. Om ettermiddagen kom Sprelsk og det ble stor gjensynsglede og leking på lekeplassen.

Jentene klare for shopping

Vi har hørt flere si at å komme til Martinique er som å komme til Frankrike og det er det nok. Det hører jo til Frankrike. Her er det mye mer velstand og høyere priser, men man får tak i det meste. Språket ble ett problem for oss, men vi klarte oss med peking på menyer og kroppsspråk. Ganske rart at det var så få som kunne engelsk her når de nærmeste øyene til Martinique er engelsktalende.
Tidlig onsdag morgen dro vi videre til Dominica

Margiot Bay

Vi dro videre fra Margiot Bay til Rodny Bay lenger nord på St Lucia lørdag formiddag. Rodney Bay var en veldig fin marina, det var godt å komme i havn til gode fasiliteter igjen. Det var badebasseng, gode dusjer, restauranter, båtbutikk og shoppingsenter like ved så alle ombord fikk tilfredstilt sine behov.

Burger King

Bading her ga grønnfarget hår...satser på at det forsvinner fort

Vi fikk en mann til å vaske og bone båten for oss. Noen helligdager ble det og skipperen syntes han kunne gjort det mye bedre selv. Vi er i Karibien og da ble det på karibisk vis. Da vi dro fra Rodney Bay skinte båten både innvendig og utvendig, så lenge det varte.

Vi hadde ikke sjekket værmeldingene før vi dro, det burde vi gjort. Vi hadde 5 m bølger og 35 knops vind på skarp kryss. På toppen av det hele slet jollen seg fra båten. Det ble litt styr for å få tak i den igjen. Det var ned med seila og snu helt om. Kjetil bandt ett tau rundt seg og da vi endelig hadde klart å kjøre inntil jollen fikk han hoppet nedi den og trukket den inn til båten. Det var flaks at det gikk så bra som det gikk, men maritimjollen ble reddet.

Den som tror at seiling i Karibien bare er avslapning tar nok feil. Det har stort sett vært ganske mye vind mellom øyene ca 20 knop nord/øst. Dette har hindret oss i å besøke noen av perlene, som der vi hadde planer om å ha første stopp på Martinique. Vi tok ikke sjansen på å ankre der pga at det var anbefalt å ikke dra dit ved for mye vind. Vi endte derfor opp på ett sted som heter St. Anne like utenfor byen Marin. Hvor vi ble en natt før vi dro videre til hovedstaden Fort de France.

Sandy Island.m4v---Kanonbra film av Ulf Dahlsett på SY FRYD

I dag har vi vært på bytur med litt action. Karen og Gaute lekte med Marekatt bamsen til Karen. Den ble hevet opp i luften for å komme fort ned igjen. Helt til Gaute plutselig klarte å kaste den 4m opp og den landet på taket til en bensinstasjon. Karen ble veldig sjokket og lei seg, det ble Gaute og. Det så ganske håpløst ut en stund for bensinstasjonen hadde ingen lang stige. Til slutt måtte vi bare traske videre med en veldig lei jente. Men på veien så vi en brannstasjon, og de har stige. Kjetil og Thomas gikk og banket på og møtte noen veldig koselige brannmenn som hjalp til med å redde ned marekatt bamsen. Det ble aksjon REDDA MAREKATT DØD ELLER LEVENDE. Da Marekatten var godt i havn var det ei jente som var glad. Gaute som ikke trodde han kunne kaste så høyt var også veldig glad. Stakkar, han hadde så dårlig samvittighet. Etterpå ble det litt handling med lokale og veldig hyggelige priser. Halv pris av andre steder her nede. Antagelig pga lite turisme.

Kan virkelig anbefale denne koselige lille byen til andre Langturseilere.

Kl 1500 dro vi videre og ligger nå i Margiot Bay.

Ei veldig glad jente

I dag har vi vært på biltur sammen med Sprelsk til en vulkan The Sulphur springs som fortsatt spyr ut litt svovelgasser og har flere boblende små bekker. Det luktet forferdelig så ungene holdt seg foran nesen og klaget noe veldig på den dårlige lukten. Vi dro videre til ett fossefall for å komme dit måtte vi gå på en sti hvor det var banantrær, mangotrær, kakaotrær, brødfrukttrær og lianer. Fossefallet var mer som en veldig liten foss hjemme som de hadde laget 3 badebasseng under. Vannet var varmt og det var godt med en ferskvannsdusj. Vannet var "helsebringende", så vi ble enige om at det ga oss 10 år ekstra levetid. På kjøreturen fikk vi se en del ødeleggelser som orkanen Thomas hadde gjort da den stormet rundt her i november. Taket på huset til guiden vår på turen var blåst bort og han hadde enda ikke fått råd til å reparere det skikkelig så han kunne ikke bo der enda. Flere veier var blitt skylt bort. Guiden vår sa at det var langt igjen før det ble som før men det ble jobbet hardt for å gjøre forholdene bedre. Ganske ofte kommer det små regnskyll her nede, de lokale kaller det Liquid sunshine. Er nok pga denne Liquid sunshine at det er så grønnt og frodig her. Etter  kjøreturen bar det hjem til båten igjen for lunsj før vi gikk opp på hotellet og badet i bassenget. Vi avsluttet kvelden med nybakte boller og kakao i Caspara.

Soufriere St.Lucia Lørdag 05.02.11

Sprelsk

Slitsomt på skrå

Vi har lagt bak oss en hel dags seilas i dag. Vi seilte fra Bequia kl 1000 i dag morges og ankom Soufriere på St. Lucia akkurat før mørkes frembrudd ca kl 1830. Det ble kappseiling med Sprelsk som startet litt foran oss. vi ligger på anker og er bundet til en palme på stranden Harmony beach. Vi er her sammen med Sprelsk. Nå har vi hatt en kjempekoselig aften med biffmiddag på hotellet like ovenfor stranda. Et koselig lite hotell med restaurant, bar og ikke minst badebasseng som vi skal få låne i morgen. Kjempehyggelig betjening. Ungene var ganske aktive i restauranten, det er ikke lett å sitte stille når en ikke har vært utav båten hele dagen… Så det endte med at Olai plutselig med litt hjelp havnet i bassenget. Stakkars betjeningen syntes så synd på han at de kom med håndkle og satte på Cartoon network for ungene. Det er lenge siden de har sett på det, så da satt de i ro.